Lite kontakt

Hei.

I forrige innlegg skrev jeg om at jeg ikke vil ende opp som min mor. 

Jeg har tenkt veldig mye på og skrive, men jeg har ikke helt visst hva jeg skulle skrive. Her om dagen snakket jeg med en venninne og fikk noen tips. Jeg har vært litt usikker på om jeg skal fortsette å skrive. Det jeg har tenkt å fortelle om er hvordan jeg har det hjemme nå. Jeg og mamma snakker lite nå. Det gjør veldig vondt at vi ikke snakker så mye. Selv om hun har gjort mye dritt og jeg fortsatt føler at alt ikke er som det skal så savner jeg henne... 1. nyttårsdag var jeg, søstrene mine og kjærestene dems hos mamma, siden det har vi ikke snakket så mye. Sist gang jeg fikk melding er for over 1 måned siden. Jeg har ikke alltid svart på det, men da har jeg ikke helt visst hva jeg skulle svare eller om det er lurt at jeg svarte. Mamma bor jo ganske nærme meg men fortsatt så møtes vi aldri. Jeg savner henne ganske mye egentlig. Men jeg er heller ikke sikker på om jeg i det heletatt burde møte henne. Jeg er noen ganger bare så utrolig usikker. På en måte vil jeg ha kontakt men på en annen måte vil jeg ikke. Jeg savner mamma kjempemye. Men alt går bare helt i surr for meg! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det...

Jeg skal prøve å blogge så mye som mulig når jeg finner ut hva jeg skal skrive. Hvis det er noe du vil høre om så kan du bare kommentere under og si hva du vil høre mere om. Så legger jeg ut noe som dere har lyst til å høre om.

Gjerne del på Facebook.

-Nathalie

Noe jeg ikke kommer til å ende opp som

Hei.

I forrige innlegg skrev jeg om at jeg ofte fikk høre at jeg ikke forsto, i dette innlegget skal jeg skrive om at jeg ikke vil ende opp som det samme som min mor.

Jeg har lest og sett ganske mye på nettet om folk med foreldre som har vært/er rusmisbrukere, og mange av de har endt opp som rusmisbrukere selv pga de har hatt det så fælt at de har begynt med det selv. Det mange folk tror er at nesten alle med foreldre med rusmisbrukere vil ende opp som det samme. Det er feil. Dere tenker kanskje ikke på hvor fælt jeg, søstrene mine og alle andre som har/hatt foreldre som har rusa seg. Ofte tenker jeg på ting som har skjedd i min fortid, det gjør mye. De som det har skjedd sånne ting med tenker ikke så mye på det å begynne med det samme, fordi det har vært et rent helvete hver dag. Vil vel ikke oppleve det fra en litt anen vinkel tror du? Jeg er redd for å ende opp som min mor. Men pga alt det som har skjedd, vil ikke jeg gå samme vei. Når man tenker mye på sånne ting så tenker man ikke jeg vil ende opp på samme måte, man tenker heller det motsatte. Mye av grunnen til at jeg har fått meg gjennom alt dette er pappaen min. Han har alltid vært her å støtta meg og søstrene mine. Hadde ikke klart det uten pappa. Kunne ikke tenkt meg en bedre pappa enn han. Mye av dette vil kanskje mange av dere ikke forstå. Som jeg har sagt før, man må oppleve det for å skjønne det.

Håper at du likte innlegget, neste kommer neste uke.

gjerne lik og del.

-Nathalie

Jeg fikk høre ofte at jeg ikke forsto

Hei.

Sorry for at jeg ikke har blogget på så lenge. Har bare tenkt på skolen siden den har begynt igjen. I forrige innlegg skrev jeg om hvordan forholdet mitt til meg og søstrene mine var og er nå, i dette innlegget skal jeg skrive om noe som irriterte meg veldig.

Jeg har jo alltid blitt sett på som den minste (siden jeg er det) og siden jeg er mist så mener folk kanskje da at alt dette er noe som den minste ikke skjønner. Mamma så på meg (ser helt sikkert fortsatt) på meg som en bitte liten unge som ikke skjønner en dritt av sånne ting! Men det gjør det, hvis ikke så hadde jeg jo ikke kommet meg gjennom den tiden uten om å kutte meg, være nær med og ta selvmord eller noe sånne ting. (har IKKE gjort det noe av det) Grunnen til at jeg ikke gjorde var fordi jeg var 100% klar over hva som skjedde og jeg har alltid tenkt ''Det blir ikke noe bedre og gjøre sånne ting''. JA, mammaen min har vært rusmisbruker, men det betyr ikke at jeg skal lage arr i huden min, det blir ikke bedre av det, det blir verre! Jeg fikk høre de gangene jeg var på besøk til mamma at jeg sikkert ikke skjønte dette her. Jeg ble flere ganger skikkelig sur fordi hun dreiv og sa det. Jeg har vel lov til og bli sur for noe som jeg forstår, men som alle tror jeg ikke forstår?! Jeg har aldri likt og snakke om det med folk, så folk har sikkert tenkt at jeg ikke vil snakke om det fordi jeg ikke har noe og si om det. Nei, jeg har ingen ting og si om det, fordi det er ingen ting og si om det siden jeg er HELT ferdig med det og har lagt det bak meg for lenge siden! Men da jeg sier til folk at det ikke er noe og si om det, tror de jeg ikke henger med, altså at jeg ikke skjønner det... Det eneste jeg ikke skjønner er hvorfor folk tror at jeg ikke forsto det. Jeg skjønner kanskje ikke visse ord læreren sier eller sånne ting, men er det noe jeg skjønner så er det dette her! Mye av dette har gått utover konsentrasjonen min på skolen, jeg tenkte mye på det før. Mye av grunnen til at jeg tenkte på det var fordi jeg var litt lei av å høre at jeg ikke forsto dette. Men jeg forstår absolutt alt av dette...

Håper at dere likte dette innlegget. Jeg skal begynne å blogge igjen, så neste kommer neste uke.

Gjerne lik og del.

-Nathalie

Vi er og var ganske gode venner

Hei.

I forrige innlegg skrev jeg om hvor pappa var under alt dette, i dette innlegget skal jeg skrive om forholdet mitt til søstrene mine var da.

Vi var som alle andre søsken, men ikke på samme måte. Vi kranglet jo, men vi var jo også kjempe gode venner! Vi snakket ikke så mye om hva som skjedde... Men begge søstrene mine hadde jo skjønt at det var noe, mens jeg forsto nesten ingen ting. Vi alle har vært mamma jente, men den siste tiden før hun kom inn ble vi alle tre pappa jenter. Da hun var inne på avrusningsklinikken snakket vi ikke så mye om dette, det har vi egk aldri gjort. Det var noen ganger det ble nevnt mellom oss, men det var ikke ofte! Vi alle tre er sånn at vi ikke sier så mye, så vi har nesten aldri pratet om sånt. Jeg holder mest ting for meg selv, men det er ofte jeg bare ikkeklarer og slutte og tenke på sånne ting, og i sånne tilfeller bare må jeg snake med noen. Men jeg tenker sånn i ettertid at det kunne ha vært lurt og kanskje snakke litt mer om det da. Jeg fikk ofte høre at når sånne ting skjer er det viktig å ha noen og snakke med, men jeg har ikke følt at jeg har trengt det så mye, ikke søstrene mine heller. Det har kanskje noe med at vi tre har holdt veldig mye sammen og at vi har hatt det kjempe bra hjemme. Men nå for tiden er vi blitt eldre, så vi er litt her og der. Jeg skal ikke klage over hvordan det har vært når mamma var inne på avrusningsklinikken, fordi det har gått utrolig bra! (Og det er utrolig bra fortsatt!) Vi tre søstre har alltid holdt sammen, og det håper jeg at det ikke blir noe slutt på! Jeg er utrolig glad i søstrene mine, ingen kan si noe annet! 

Sorry for at jeg ikke har lagt ut noe på en del dager og sorry for sent innlegg.Jeg håper at dere likte dette innlegget. Neste kommer på neste uke. 

-Nathalie

Hvor pappa var under alt dette

Hei.

I forrige innlegg skrev jeg om hvordan hun har vært, i dette innlegget skal jeg skrive om hvor pappa var under alt dette.

Jeg har fått spørsmål om hvor pappa var under alt dette. Han har alltid vært her for oss. Og dere tenker kanskje at han burde ha sagt noe om dette litt før, men det er ikke like enkelt som du tror! Pappa har alltid kjørt oss hvor vi vil. Han har alltid gitt oss ting og gjort alt for oss! Det har ikke gått en en este dag uten om at pappa har gjort ting for oss! Pappa begynte og skjønne litt, men hver gang han sa fra til mamma om det så ble hun alltid sur. De begynte og krangle mer og mer hver dag, og alt var pga det. Mamma gjorde aldri sånn som pappa gjorde for oss. Mamma har aldri gjort så mye for oss som det pappa har! Pappa er den beste pappaen i verden! Det er plagsomt å få høre at folk tror at pappa ikke har gjort så mye for oss under denne tiden, fordi han gjorde alt for oss og det gjør han fortsatt. Selv om pappa kunne gjort noe med dette litt før, så er det ikke så enkelt og gjøre noe sånt alene. Selv om han hadde prøvd og få hjelp med det så er det så blir det fortsatt ikke noe enklere. Det blir bedre når den personen innrømmer at h*n trenger hjelp. Man kommer ingen vei dersom man ikke innrømmer selv at man trenger hjelp, og det er derfor det ble så vanskelig for pappa og gjøre noe med det. Det er kanskje veldig vanskelig og forstå, men som jeg har sagt før, du må oppleve ting for å forstå det. 

Jeg håper at dere likte dette innlegget, neste kommer en gang i løpet av uka.

Gjerne lik og del.

-Nathalie

Hvordan hun har vært

Hei.

Sorry for at jeg ikke har lagt ut noe på en liten stund.

I forrige innlegg skrev jeg om at mamma har forandret seg mye, i dette innlegget skal jeg skrive om hvordan hun har vært mot oss.

Hun har vært veldig mye sint og urettferdig mot oss. Da mamma var hjemme så var hun alltid sur på oss og om vi kranglet, så var det alltid hun som startet. Når vi har snakker med henne så er hun veldig kald. Og når vi har fortalt ting om oss så har hun ikke brydd seg. Hun har aldri brydd seg når vi har fortalt noen ting som har skjedd på skolen. Hun har alltid sakt til oss at hun ikke orker og gjøre ting... Hun har bare ligget i senga si og sovet, de eneste gangene hun var oppe var bare når hun skulle røyke! Det var veldig plagsomt når hun sa at hun ikke orket og kjøre oss steder, men hun klarte alltid og dra og kjøpe seg røyk hele tiden! Det var ikke ofte hun var glad og snill mot oss. Det eneste hun alltid har gjort er og lyve, og det gjør hun fortsatt... Jeg stoler ikke på henne i det heletatt, og nesten alt det hun sier er ikke sant! Det er veldig plagsomt at hun alltid skal lyve.

Håper at dere likte dette innlegget, neste kommer i morgen eller på tirsdag.

-Nathalie

Hun forandret seg veldig

Hei. 

I forrige innlegg skrev jeg om egoisme, i dette innlegget skal jeg skrive om at mamma forandret seg veldig når hun kom inn dit.

Vi merket at hun forandret seg veldig første gangen vi besøkte henne der. Vi så at hun forandret veldig på stilen (Klær, sko musikk osv...) Jeg tenkte ikke at det gikk så fort før hun ble kjempe påvirket, men det tok ikke så lang tid. Jeg skjønte at hun ville bli påvirket av det miljøet som var der, men ikke så fort... Det var veldig rart. Før så hadde hun en veldig søt stil, mens nå har hun en sånn skikkelig gangster stil. Før brukte hun bare søte klær med blonder osv, men nå bruker hun merker som hun aldri pleide å bruke før som feks Adidas. Det var ikke noe særlig gøy å se på den forandringen hun fikk på den lille tiden. Det var rart å se henne forandre seg fra søt til gangster. De gangene vi var på besøk fikk hun nye klær. Det var veldig vanskelig å se at hun brukte masse penger på å pynte seg inne så et sted hvor nesten ingen kunne se henne. Jeg synes ikke at det var noe gøy. Hun forandret på noe hver gang vi var der. Og hun ble bare frekkere og frekkere for hver gang. (Hun var ganske frekk fra før også...) Jeg er veldig trist og lei meg når jeg tenker på hvordan hun har blitt i dag. Hun har blitt en helt anen person, og det liker jeg ikke. 

Håper at dere likte dette innlegget, neste kommer på tirsdag.

Gjerne lik og del på facebook.

-Nathalie

Egoisme

Hei.

I forrige innlegg skrev jeg om skuffelser, i dette innlegget skal jeg skrive om egoisme.

Hele tiden hvor hun var inne på avrusningsklinikken brukte hun bare penger på seg selv. (Og det gjør hun fortsatt..) Hun ga/gir oss aldri noe.. Jeg sier ikke at man må få noe hele tiden men det hadde vært greit å gitt litt en gang i ny og ne. Hun brukte/bruker bare ting på seg selv og ingen andre. Hun kjøper bare dyre klær og sko. Og for de pengene kunne hun faktisk gitt oss litt. Det kunne kanskje vært greit når vi ikke har fått noe siden jul. Jeg mener ikke at det skal høres ut som om jeg skal få noe hele tiden, men hun er jo mammaen min og det er jo greit å få noe når sist gang var på julaften. Hver gang vi var på besøk hos henne hadde hun nye klær hver gang. Hver gang vi var der var det bare meg, meg, meg. Jeg syntes det var ganske plagsomt. Hver gang vi var der drev hun på telefonen. Og det var heller ofte vi var på besøk der, men da vi var der kunne hun jo ha snakket med oss i stella for å drive på telefonen hele tiden.Det er jo greit å drive litt på telefonen, men ikke hele tiden. Det er greit å være litt sosial når døtrene dine kommer på besøk.... 

Håper at dere likte dette innlegget. Neste kommer på søndag.

Gjerne lik og del på facebook.

-Nathalie

Skuffelser

Hei.

I forrige innlegg svarte jeg på spørsmål som dere har stilt, i dette innlegg skal jeg skrive om skuffelser.

Hver dag nesten lovet mamma oss noe. Hun sa feks: At vi skulle dra til Tusenfryd, men da dagen kom, ble det aldri noe av! Hun lovet oss masse ting og hver gang de dagene kom hvor vi skulle dra, da sa hun bare ''Nei jeg orker ikke, vi får ta det en anen dag.'' Hver gang ting ble lovet gledet jeg meg, men det endte alltid opp med en stor skuffelse.. Jeg ble noen ganger skikkelig sur på henne fordi hun alltid brøt det hun lovet! De gangene jeg ble sur på henne og begynte å rope litt da sa jeg en gang: ''Det er kjempe dårlig gjort at du alltid lover oss noe og aldri holder de løftene! Så ligger du bare der i senga 24/7 og driter i oss alle sammen!'' Da klikket hun, jeg vart kjempe redd! Jeg løp opp på rommet mitt og begynte å gråte.. Etter det turte jeg nesten ikke å si så mye til hun. Men så tenkte jeg ikke så mye mer på det, jeg tenkte på det en god stund, men så glemte jeg det helt. Noen ganger hvor hun hadde lovet noe sa hun ''Jeg har ikke lovet bort det!'' Jeg ble sur da, men når hun hadde lovet noen av tingene var hun så rusa at hun ikke husket det! Etter all den skuffelsen, har jeg begynt å ikke glede meg til så mye, for de tingene jeg har gledet meg til har aldri blitt noe av.. Så det er ikke mye nå for tiden jeg gleder meg til nå for tiden. Dete tenker kanskje at det ikke er sant, men det er det...

Jeg håper at dere likte dette innlegget, neste kommer i morgen eller på torsdag. 

Gjerne lik og del på facebook.

-Nathalie

Jeg svarer på spørmål dere har spurt

Hei.

Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på bloggen, det setter jeg stor pris på! Jeg har i tillegg kommet på 1. i Gjøvik flere ganger, tusen hjertelig takk til alle dere som leser bloggen! Jeg er utrolig glad for at alle dere liker bloggen min! 

I forrige innlegg skrev jeg litt om hvordan det er nå og hvordan jeg følte det litt før, i dette innlegget skal jeg svare på spørsmål som jeg har fått.

Det første spørsmålet jeg har fått er hvorfor jeg har lagd bloggen. Grunnen er fordi jeg vil at folk skal vite hvordan det er å ha en mor som er rusmisbruker.

Jeg har også fått spørsmål om hva mammaen min og de andre i familien min heter. Dette sier jeg bare en gang... Jeg har ikke noe lyst til å nevne noen navn for mine foreldre og andre i familien min.

Jeg har også fått spørsmål om jeg kan si hvor mammaen min er/var på avrusningsningsklinikk. Det har jeg ikke lyst til å si. Dessverre har jeg ikke så veldig lyst til å skrive både navn og steder.

Håper at dere likte dette innlegget. Sorry for både kort og sent innlegg. Neste innlegg kommer på mandag eller tirsdag.

Gjerne lik og del på facebook. 

-Nathalie

Det er bedre nå enn før

Hei.

I forrige innlegg skrev jeg om hvordan kontakten min til mamma var, i dette innlegget skal jeg skrive litt om hvordan det er nå og litt hvordan jeg følte det før.

Jeg følte før at jeg ikke skjønte noen ting. De gangene mammaen min var rusa forsto jeg ingen ting. Men når jeg tenker på det i ettertid forstår jeg at hun var det. Jeg fikk ofte høre av noen at det var noe rart hjemme, men det forstod jeg ikke. Nå for tiden er alt så mye bedre. Vi skal snart pusse opp huset, så vi får en helt ny start. Pappa har fått en kjæreste og hun er kjempe snill! Hun er en helt utrolig person, hun har en helt utrolig fin personlighet som er enkelt å bli glad i! Fra første gang hun kom på besøk har jeg likt henne. Første gang jeg snakket med hun ble jeg utrolig glad i henne! Men den første gangen hun sov hos oss var det veldig rart, men det er jo fordi det var jo ikke mamma.. Jeg kunne ikke ha sett for meg en verden hvor pappa og hun ikke hadde møttes! Familien min er perfekt nå! Vi har 3 hunder nå, de er helt fantastiske! Det er STOR forskjell nå i forhold til sånn det var før. 

Jeg håper at dere likte dette innlegget, neste innlegg kommer i morgen. Har dere noe spørsmål til meg eller lurer på noe så da er det bare å spørre. Neste innlegg skal jeg svare på spørsmål. 

Gjerne lik og del på facebook.

-Nathalie

Ingen kontakt med mamma

Hei.

Sorry for at jeg ikke har lagt ut noe innlegg de to siste dagene, har vært litt opptatt.

I forrige innlegg skrev jeg om at jeg hadde lite kontakt med venner, i dette innlegget skal jeg skrive om hvordan kontakten til meg og mamma var når hun var inne på den avrusningsklinikken. 

Før hun kom inn dit snakket vi mye for da var hun jo hjemme. Men når hun kom inn dit hørte jeg ikke noe fra henne. Hun sendte meg og søstrene mine noen meldinger en gang i måneden eller noen ganger hver 2. uke. Hun sendte det samme til alle oss tre så plutselig sluttet jeg å få meldinger. Hun sendte meldinger til søstrene mine, men ikke meg. Jeg fikk høre ofte at hun hadde sendt melding til søstrene mine, men ikke til meg. Jeg aner ikke hvorfor. Hun ringte meg ca 1 eller 2 ganger på den tiden hun var der. Jeg hadde egk ikke noe i mot det for det var/er godt å ikke ha kontakt med henne. Du lurer kanskje på hvorfor, grunnen er fordi jeg har det så mye bedre uten å ha kontakt med henne. Det er så mye mer stille og rolig, og jeg føler at hun en gang ikke fortjener å ha så god kontakt med oss etter alt dette. Dere tenker kanskje: Det må være felt å ikke ha kontakt med mammaen sin. Men helt ærlig så er det faktisk ganske godt! Og når hun var inne der dyttet hun oss unna... Så vi hadde 0 kontakt. Hun ville en gang ikke ha kontakt med oss, hun bare var i sin egen boble og brydde seg ikke om at selv om hun er inne der må hun ta vare på barna sine og vertfall prøve å holde kontakt. 

Jeg håper at dere likte dette innlegget, det kommer et nytt innlegg ut i morgen. 

Hvis dere har et spørsmål til meg eller lurer på noe er det bare å kommentere under innlegget. Gjerne lik og del på facebook eller andre sosiale medier.

-Nathalie

Lite kontakt med venner

Hei.

Jeg har fått veldig mange lesere og gode tilbakemeldinger på bloggen, det setter jeg stor pris på. I dag er jeg også på 1. pass i Gjøvik, tusen takk igjen! 

I forrige innlegg skrev jeg om hvordan forholdet mitt til mamma var under denne tiden. I dette innlegget skal jeg skrive litt om hvordan det har vært med venner.

Jeg har hatt veldig enkelt for å få venner. Under denne tiden snakket jeg ikke så veldig mye med venner, fordi dersom jeg hadde snakket mye med noen hadde jeg tenkt at da må man jo finne på noe... Og jeg ville aldri finne på noe med noen. Jeg har alltid visst at det har vært et eller anent som har foregått rundt her men har ikke skjønt hva. Og jeg ville heller ikke ha besøk, for jeg var alltid så redd for at det skulle skje noe. Og de gangene jeg spurte om å få besøk, da sa mamma alltid '' Nei jeg orker ikke ''. Men hun lå jo alltid i senga si og sov eller så på serier på telefonen. Og det var en gang hvor jeg hadde overnattings besøk av naboen min hvor hun var skikkelig rusa, jeg ble kjempe flau. Men tenkte ikke noe mer over det. Så jeg har egk ganske mange venner ja, men venner har jeg aldri hatt så veldig godt kontakt med. Og det er mange av vennene jeg hadde under den tiden som jeg ville ha god kontakt med, men bare turte ikke. 

jeg håper at du likte dette innlegget, neste kommer i morgen. Dersom du har et spørsmål til meg så da er det bare å kommentere under eller send en mail.

Gjerne lik og del på facebook

-Nathalie

Vi var ganske gode venner før

Hei.

Jeg har fått mange lesninger og gode tilbakemeldinger om bloggen, det setter jeg veldig stor pris på. Takk til alle dere som har besøkt bloggen min og har lest innleggene mine. Jeg har kommet på 1. plass i Gjøvik i dag, takk til dere som leser!! <3

I forrige innlegg skrev jeg litt om hvordan det var hjemme. I dette innlegget skal jeg skrive om hvordan forholdet mitt til mamma var under denne tiden.

Jeg har alltid vert mammajente så jeg var hele tiden med hu. Jeg var jo ganske ung da, så dette forsto jeg jo ikke. Jeg merket at et var noe, men forsto ikke det at det var noe alvolig. Det var høst i fjor hvor vi tok ordentlig tak i det og hvor vi forsto det at hele denne tiden har hun vært rusa. I høst i fjor havnet hun også på avrusningsklinikk. Alt det som skjedde hjemme var som en vanlig dag for oss.. Når jeg tenker tilbake på alt dette så tenker jeg over at i alle disse årene så har hun tatt de samme tablettene hver eneste dag. De tablettene som hun tok har vi jo funnet ut i ettertid at er en av de hun har brukt for å ruse seg på... Jeg og mamma var ganske gode venner før vi fant ut at hun var rusa. Vi hadde det alltid så gøy sammen. Men etter den siste dagen hvor hun var skikkelig rusa, da tenkte jeg: Jeg vil aldri ha noe med hun å gjøre igjen! Da hadde det virkelig gått alt for langt. Men da dagen etter kom, husket hun ingen ting av hva som hendte dagen før...

Jeg håper at du likte dette innlegget, neste innlegg kommer i morgen. Dersom du har et spørsmål til meg så da er det bare å kommentere under innlegget eller så er det bare å sende meg en mail.

Gjerne lik og del på facebook eller andre sosiale medier.

-Nathalie

Dem kranglet hele tiden

Hei.

I forrige innlegg skrev jeg litt om hvordan det har vært de siste 4-5 årene. Men nå skal jeg skrive litt om hva som skjedde da vi var hjemme.

Det var sånn at vi tre alltid måtte gjøre noe rundt i huset. Det er jo greit at vi gjør ting, men ikke ting som mammaen våres kunne ha gjort som det også var meningen at hun skulle gjøre. Pappa var med og hjalp mye han også, men det var fortsatt mye for oss å gjøre. 

Hver dag kranglet mamma og pappa. Grunnen til at de kranglet så mye var at hun rett og slett alltid var rusa. Pappa sa jo ifra til mamma fordi han begynte å misstenke noe, men hver gang han sa ifra så ble hun jo kjempe sur. Det er jo greit å krangle litt en gang i blant, men det er ikke gøy når det skjer hver dag. Jeg og søstrene mine syntes det var ganske plagsomt, og det er jo ikke gøy når mamma og pappa krangler hver dag. 

Jeg håper at dere likte dette innlegget. Neste innlegg kommer i morgen. Dersom du har ett spørsmål til meg er det bare å kommentere under innlegget eller bare å sende meg en mail. 

Gjerne lik og del på facebook eller andre sosiale medier.

-Nathalie

Dattera til en rusmisburker

Hei.

Jeg heter Nathalie og er 12 år. Grunnen til at jeg skal skrive denne bloggen er fordi jeg vil at folk skal vite hvordan jeg har hatt det de siste årene og hvordan det er å ha en mor som er pillemisbruker. Jeg har to søstre, de er begge to eldre enn meg. De siste 4-5 årene har vært veldig rare, jeg skjønte ikke så veldig mye før, men da var jeg jo ganske ung. Vi forsto ikke hva det var, men de andre i familien som besteforeldre de merket ting på bursdager osv.. Det er veldig rart å tenke på i ettertid det ar vi ikke forsto hva som foregikk. Men som sagt så hadde ingen av oss vært borti noe sånt noe før... Men det er jo vanskelig å finne ut sånn når man alltid er i samme hus og ser hverandre hver dag hvor man nesten ikke merker det om noen forandrer på så mye, enn det å ikke se noen så ofte. Når man ikke ser noen så ofte merker man jo om den personen er litt mer anderledes enn sist gang man møttes. 

Jeg håper at du likte det første innlegget mitt. Jeg kommer til å legge ut nyt innlegg hver dag. Dersom du har et spørsmål til meg ang bloggen da er det bare å skrive en kommentar under eller bare sende meg en mail, du bestemmer. 

Gjerne lik og del på facebook eller andre sosiale medier. 

-Nathalie 

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Oktober 2016 » September 2016
hits